For å være ærlig…

Jeg har det ikke noe særlig bra psykisk for tiden. Etter at vi mistet Tiberius har bare alt gått nedover og jeg føler på at det er veldig vanskelig akkurat nå. Det er vanskelig å dra på butikken, være ute, rydde eller lage mat. Det er vanskelig å spise sunt, og jeg bruker mye krefter på å avstå fra fristelsen om å spise meg inn i godteri koma.

Alt jeg klarer å tenke på er hvordan Tiberius luktet. Hvordan jeg kysset pannen hans og koste med han helt til han sovnet. Hvordan han lagde koselyder rett før han sovnet.

Og her sitter jeg da, med en helt ny kaninjente som fortjener all min kjærlighet, men jeg klarer ikke knytte meg til henne. Jeg vet at det kommer til å bli bedre etterhvert, men det gir meg dårlig samvittighet. Hun er så nydelig og full av liv.

Det er ikke alltid at jeg tenker på det at jeg har en diagnose, men når slike ting som dette slenger meg ned i grøfta blir jeg veldig klar over at den er der. Jeg kjenner på at det er veldig vanskelig akkurat nå, og jeg håper det blir bedre snart. Det er vondt å puste uten Tiberius akkurat nå. Jeg ser gjennom bildene på mobilen min og vil bare gråte. Jeg brøt sammen da mamma var her i går. Kanskje noen av dere synes at man ikke skal bli så lei seg over et dyr, men dere som har elsket dyr vet så inderlig godt hvor vondt det gjør når de forlater oss.

Uansett, takk for oppmerksomheten.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s