Når mat blir en besettelse

I et par år har jeg hatt et problem jeg ikke har villet snakke mye om. Det er ikke et sånt problem som er så lett å skjønne seg på, selv ikke for meg selv – så derfor har jeg ikke hatt så stor lyst til å få det ut i lyset. På mange måter er det flaut og fælt og rett og slett noe jeg vil unngå å tenke på så mye som mulig.

Jeg har et ekstremt usunt forhold til mat og godteri. De siste årene har jeg slitt mye med overspising og det har tæret på meg fysisk og psykisk. Jeg har gått opp 25 kilo og har mistet kontrollen over hva jeg putter i munnen.
Om jeg føler meg dårlig psykisk har jeg funnet trøst i sjokolade og is. Nå snakker jeg ikke om å ta seg et par sjokoladebiter som kos, nå mener jeg å sluke en hel sjokoladeplate og 2 is som om jeg ikke hadde spist på flere dager. Jeg har kastet opp flere ganger fordi jeg rett og slett har presset i meg for store mengder i forhold hva kroppen min tåler.
Det har nesten ikke gått en dag uten utskeielser, og nå har jeg funnet ut at det er på tide med forandring.
Jeg innså for en tid tilbake at det eneste som holder meg sunn og frisk er alderen min. Om jeg fortsetter slik jeg har gjort vil jeg (nesten garantert) utvikle diabetes og leddplager da begge deler ligger i familien min.

For meg har det ikke vært så enkelt som å “skjerpe seg” eller “bestemme seg” for å bli bedre. Jeg har flere ganger tenkt “nå er det nok” og klart å holde meg unna i kanskje en uke før jeg havnet tilbake på samme veien. Problemet mitt strekker seg slik at når jeg skal spise sunt, får jeg ofte dårlig samvittighet for at jeg spiser for mange druer, eller for ofte i løpet av dagen. Jeg har ikke klart å gi meg selv pause fra all kjeftinga som har fått meg til å gi opp igjen og igjen.

Jeg skriver dette som hjelp til meg selv. Å gi meg selv en livslinje der jeg kan akseptere at det er lov å være sulten, men man kan spise noe sunt i stedet for en sjokolade. At det er lov å være lei seg uten å trøstespise enorme mengder mat og godteri. At det er lov å slite med noe uten å føle seg svak og elendig.

Akkurat nå er målet å spise vanlig sunn mat 6 dager i uka, med en fri dag på lørdag, kombinert med trening. Jeg skal klare dette, og ved å skrive det ned på bloggen så har jeg noe jeg kan lese på – når jeg føler for å gi opp.

3 thoughts on “Når mat blir en besettelse

  1. Skjønn godt kordan du har det! Sånn har eg hatt det i mange år no. Mat e ikke mitt store problem, sjøl om det kan kom nån utskjeielsa der og, men godis, potetgull og brus. Og da spesielt energidrekka!

    Eg har bære lukka igjen øyan, og hvis eg har gådd på vekta og fått sjokk så har eg kanskje klart å styr meg i ei uka eller to så har eg bynt å skjei ut igjen og lagt på meg meir enn eg ha gått ned..

    For cirka 5 uke sia fikk eg nok. Ork ikke å utdyp så mye, men eg har i de siste åran lagt på meg 30 kg meir enn eg ska vei. Så eg har satt i gang diverse tiltak.

    Hvis du vil så e eg veldi interessert i å vær kværandre sin “hjelpevænn”. Dræg kværandre med på tur, på trening, motiver kværandre når motivasjon forsvinn osv 🙂

  2. Åh Majavennen jeg blir glad for at du skriver så ærlig om dette. Første steget er alltid akseptering av tingenes tilstand, før man kan begynne å jobbe mot en løsning. Utrolig bra snuppa ❤ jeg er her alltid om du behøver noen å snakke med når det er vanskelig å holde kurs.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s